Så var dagen kommet for å avslutte rundtturen, selv om det skulle bli noen dager i Reykjavik før ferien var ferdig. Da jeg våknet husket jeg at jeg hørte noen måkeskrik om natten. Og da jeg klatret ut av teltet så jeg hva de hadde gjort. Søppelen min, som jeg hadde pent lagt i en plastpose rett ved bilen, ble tømt av disse jævlene. De fordelte søppelen over et stort område, slik at det så ut som jeg hadde en vill fest om natten og ikke gadd å rydde opp etter meg. Lesson learnt…

Da teltet var pakket sammen (det var siste natt i telt, og alt var pent og tørr) besøkte jeg først fyrtårnet på Akranes. Derifra hadde man en fabelaktig utsikt. Derifra la jeg også merke til et gammelt skip, som jeg besøkte rett etterpå. Etter det igjen gikk veien rundt Hvalfjorden, og så gikk veien til parkeringsplassen for å se Glymur, som er Islands høyeste foss. Turen ditt var en del krevende, men som jeg fant ut etterpå tok jeg noen snarveier, ellers hadde det vært mindre klatrepartier. Fine utsikter til elven fikk man etter hvert, og det ble veldig bratt nedover til den. Da jeg var på toppen av fossen, så jeg noen på andre siden av den. Jeg spurte noen som tok en rast om de visste noe om det var mulig å gå ned på andre siden også. De sa det var mulig. Så var det altså bare å ta på sandalene og krysse elven. Morsomt å se på de som ikke hadde vannsandaler, de likte tydeligvis ikke at vannet var så kaldt. Nedstigningen på andre siden var delvis litt bratt, men ellers helt problemfri. Så kjørte jeg til appartementet i Reykjavik som var meget sentralt. På vei til en restaurant traff jeg på Kristjana, som spilte fløyte i siloen i Djupavik.